FASTELAVN– TRADISJONER SOM LEVER VIDERE

Fastelavn markerer overgangen fra vinter til vår, fra fest til faste – og fra gamle skikker til moderne tradisjoner. Med fastelavnsris i stua og boller på bordet holder vi liv i en feiring med røtter langt tilbake i tid. Og fastelavnssønsdag i 2026 er altså 15.februar.

Fastelavn feires søndagen før fastetiden starter, sju ukerfør påske. Ordet stammer fra lavtysk fastelabend, som betyr «kvelden førfasten». I kristen tradisjon var fasten en 40 dager lang periode preget av måtehold, enkel mat og ettertanke. Før fasten begynte, var det derfor vanlig å
unne seg både fest, lek og ekstra god mat.

Selv om fasten i dag spiller en mindre rolle for mange, harfastelavn beholdt sin plass i kalenderen – særlig som en familie- og barnevennlig tradisjon.

Fastelavnsris – mer enn bare pynt
De fargerike fastelavnsrisene er for mange et sikkert tegn på at våren nærmer seg. I dag brukes de som dekorasjon, men opprinnelig hadde de en langt mer symbolsk betydning.

I eldre folketro mente man at bjørkekvister kunne gilivskraft og fruktbarhet. Å rise lett med kvistene skulle sikre god helse, god avling og vekst – både for mennesker, dyr og planter. Skikken kunne virke brutal med dagens øyne, men var ment som et livgivende ritual, ikke straff.

I vår tid har riset mistet sin opprinnelige funksjon og blitt et fredelig symbol på nytt liv, farger og lysere dager etter en lang vinter. Det er avdelinger av NKS (Norske Kvinners Sanitetsforening som lager risene, så her på Gran er det altså Gran sanitetsforening. Overskuddet av salget går til ulike formål nasjonalt og lokalt.

I Gran sentrum får du kjøpt årets fastelavnsris hos Annes Garn, Blomsterhandleren og på Luprohjørnet.

Fastelavnsbollene – en søt avslutning før fasten
For mange er fastelavnsbollene selve høydepunktet. Deluftige bollene fylt med krem og syltetøy er i dag nært knyttet til feiringen, og bakeriene melder ofte om stor etterspørsel i dagene før fastelavn.

Bakgrunnen for tradisjonen er enkel: Før fasten startet,skulle man spise seg god og mett. Mat med smør, melk og egg ble sett på som luksus, og boller passet perfekt som festmat. Slik ble fastelavnsbollene en naturlig del av feiringen.

I dag finnes det mange varianter – med krem, vaniljekrem,syltetøy eller uten fyll – men felles for dem alle er at de samler folk rundt bordet.

Her finner du en nydelig oppskrift fra @matprat på fastelavnsboller

https://www.matprat.no/oppskrifter/tradisjon/fastelavnsboller/

En tradisjon i endring

Fastelavn feires ikke lenger slik den ble gjort forhundrevis av år siden. I stedet har tradisjonen tilpasset seg tiden vi lever i.
I dag forbindes fastelavn først og fremst med:

• fellesskap
• barneglede
• tradisjonsbakst
• og forventningen om at vinteren snart slipper taket

Fastelavn minner oss om hvor tradisjonene våre kommer fra,samtidig som de får nytt innhold. Enten feiringen består av fastelavnsris i vinduet, boller på fatet eller utkledde barn i full fart, er fastelavn fortsatt en anledning til å samles – og til å glede seg.