Portrettet: Finn Martinsen, ny leder for Sparebank1-stiftelsen Gran.

EN POSITIV KATALYSATOR FOR FRIVILLIGHETEN

Kanskje er det noe med jordsmonnet langs Nesgutua i Røykenvik, der Finn vokste opp,
eller kanskje det er en dash gode gener? Ikke vet vi, men faktum er at en mer positiv kar en Sparebank1-stiftelsen Grans nye leder skal du lete lenge etter. Alltid en munter kommentar og en smittende latter, alltid tid til en hyggelig prat: Slikt kommer godt med når du skal bekle lederstillinger i ulike selskaper i samfunnet. Og det har han gjort; tobarnsfaren i Ringstad har hatt spennende jobber på mange felt.

- Jeg har lært mye gjennom mitt lange arbeidsliv, og det viktigste er kanskje det å behandle
mennesker med respekt og få nye perspektiver, sier den forholdsvis ferske bestefaren, som innrømmer at han har en tendens til å se på de fleste saker med et positivt blikk.

Nå har han fått den viktige jobben med å forvalte Sparebanken1-stiftelsen Grans midler på
beste måte, noe han ser fram til. Kanskje interessen for penger lå der allerede da han som gutt var glødende opptatt av myntsamlingen sin. Det måtte bli handelsfag på videregående, så han endte opp som blåruss. Deretter fulgte befalsutdannelse på Heistadmoen. Han mener det var
der han fikk øynene opp for at alle i arbeidslivet er viktige og må anerkjennes
og verdsettes, en viktig lærdom for senere ledelseskarriere.

En rikholdig CV Etter tiden i forsvaret havnet han på BI, og da var veien til en jobb innen salg- og salgsledelse kort. OCÈ-Norge ble hans arbeidsplass i 10 år, før han ble hentet inn som adm.dir. i Vigeland & Co,
som satset på salg av firmagaver og profilering. Men snekkersønnen fra Røykenvik fikk lyst på nye utfordringer, og sa etter tur takk til topplederjobb i Meca Norway AS og deretter David-Andersen AS i årene som fulgte.

Innimellom jobbtilbudene fikk han tid til å gifte seg med ungdomskjæresten Tove Moen, også
hun fra Hadeland. Etter å ha bodd en tid i Oslo og på Lørenskog, bygde de seg hus på Gran i 1999. En gutt og ei jente gjorde familien komplett. Etter hvert som ungene vokste til, ble også Finn og kona en del av det særnorske fenomenet frivillighet, med dugnader og ulønnede aktiviteter.

Neste holde plass i yrkeskarrieren ble Toten Transport, der han var adm.dir. til han begynte i
stiftelsen som daglig leder 1. august i år.

Fikk ulike verv innen banksystemet Den aktive og sosiale mannen har også funnet tid til å ta på seg ulike verv. Vi kan bare nevne noen. Han kom inn i styret i Gran Sparebank i 2008 og satt der da banken ble til Sparebank1 Ringerike Hadeland i 2010. Samme år ble Sparebankstiftelsen etablert.

- Det som er litt artig er at tidl. banksjef Ivar Fjærtoft, Jørn Prestkvern og jeg var i forhandlingsutvalget fra banken på den tiden. Og fra 2010 - 2019 satt jeg i Stiftelsens styre, de seks siste årene som styreleder. Nå blir jeg den tredje i utvalget som blir leder for stiftelsen, humrer Finn.

Brenner for å kunne gjøre en positiv forskjell - Jeg føler på et vis at ringen nå er sluttet. Det å kunne være med å gjøre en forskjell og utløse gode krefter til beste for bygda, er noe jeg brenner for. Det er mange lag og foreninger som bidrar til at Hadeland skal blomstre, og Stiftelsen skal være en katalysator for frivilligheten. Det er et ansvar å forvalte folkets midler, og vi skal være bidragsyteren som gjør at utfordringer kan løses og gode planer kan realiseres. Men i tillegg trengs engasjement og drahjelp fra andre finansielle støttespillere. I starten hadde vi veldig fokus på barn og unge, men senere har vi prøvd å tilgodese alle aldersgrupper med gaver og midler, sier den ferske lederen for Stiftelsen.

Når det gjelder framtidsutsiktene for videre frivillighet i samfunnet, tror Finn at det er viktig å gjøre arenaene attraktive. Vår tids selvrealisering og karrierekrav er frivillighetens største konkurrenter.

– Men frivillighetsånden tror jeg vil leve i tida framover også! sier den joviale nye lederen i Sparebank1-stiftelsen Gran, Finn Martinsen.