Portrettet: Jane Dahl Sogn

ALTMULIGKVINNEN PÅ PILEGRIMSSENTERET

Jane Dahl Sogn er daglig leder for pilegrimssenteret på Granavollen. Det innebærer at hun
administrerer, organiserer, serverer mat og holder foredrag, hun informerer og veileder pilegrimer fra hele verden, og er «krisepsykolog» når det trengs. Innimellom er hun ute på selve leden og sjekker at skiltingen er på plass, at gress er slått og hvor det er sluppet kyr på beite.

- Jeg føler at jeg jobber på kontor om vinteren og så er det nærmest en festival hele
sommeren, ler Jane.

Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim ble ferdigstilt som kulturminne 1997. Da antallet
vandrere økte ble det behov for assistanse langs leden. Pilegrimssenteret på Granavollen er et av seks sentre på Gudbrandsdalsleden. Det er totalt tolv i hele landet. De første åpnet i 2010, og Jane har vært leder for «Vestleden» siden åpningen. Hun har ansvaret for leden fra Oslo til Lillehammer.

Eldstesønnen,Jens Andor, er født i 2009 og har vokst opp i leden. Han skryter av å ha vært
pilegrim i snart 15 år.

- Ungene trodde lenge at vi var på ferie, eller at vi skulle ut på tur som alle andre, forteller Jane. Sannheten var at mor var på jobb, og måtte sjekke at alt var i orden langs leden.

Vandringsvei og kulturminner

Pilegrimene har siden middelalderen vandret til Olav den helliges grav i Nidarosdomen. Gjennom
Kulturdepartementets pilegrimssatsning er de gamle ferdselsveiene tilrettelagt og merket for moderne vandrere.

Gudbrandsdalsleden fra Oslo til Trondhjem er 643 kilometer lang. Den går på gamle stier og veier, gjennom by og bygd, over fjell og dal, og går innom utallige kirker. Kulturminnene ligger som perler på en snor. Overnattingsmulighetene er mange og varierte: Alt fra gapahuker til gamle stabbur, historiske gårder og moderne hoteller. Hele turen er beregnet til 32 dager, men det anbefales å plusse på minst en hviledag per uke. Mange går bare et par etapper, eller deler opp turen og går over flere år.

- Sånn helt objektivt sett er Granavollen det fineste stedet, sier Jane. Hun er glad for at
pilegrimssenteret er nettopp her, fordi det er et miljø som er rustet til å ta imot pilegrimene. Kirkene er åpne, og det er både konserter og kunstutstillinger. Det er et åndelig tilbud i form av fire tidebønner gjennom uka, hele sommeren. Jane skryter av alle de frivillige som bidrar.

- Granavollen er en milepæl for mange vandrere, fastslår hun.

Pilegrimer av alle slag

I 2023 ble det registrert cirka 1500 personer som vandret hele leden, og mange tusen som vandret deler av den. Omkring 6500 besøker Granavollen sommerstid. Lokale skoler og barnehager bruker leden flittig, som en del av sitt undervisningsopplegg.

- V har veldig ulike brukere. Alt fra de som vil ha et ferdig opplegg av høy standard, med hotell, tilrettelagte opplevelser og gjerne lokalprodusert mat og øl. De går ofte korte etapper, og kanskje er opplevelsen vel så viktig som selve vandringen, forteller Jane.

I andre enden av skalaen er vandrerne som kun er opptatt av å gå.

- De vil være helt i pilegrimsbobla med sekken, skoa og staven. Dette er mest utenlandske
vandrere, selve vandringen er viktigst, de ønsker enkle rimelige løsninger.

De besøkende kommer fra hele verden, men særlig Europa. Mange kommer fra katolske land. Katolikker, andre kristne, og også noen muslimer går for å komme til et hellig mål.

Samtaler om tro og tvil, - og litt krisehåndtering

Jane forteller at det blir mange personlige samtaler med langvandrerne. Mange har gått
Oslo - Granavollen alene, og har behov for å fortelle om opplevelsene sine.

- Noen har gått caminoen til Santiago. Her i Norge har vi en helt annen infrastruktur. Her er det meste stengt på søndager, det kan være langt mellom butikker og overnattingssteder. Noen kjenner på redsel eller ensomhet. De tom for strøm på mobilen, det regner og de er ikke vant til å gå alene. Noen går pilegrim fordi de er i en form for krise, de har mistet jobben, eller kanskje mora har fått kreft, forteller Jane.

Det er da hun må trå til med krisehåndtering, med gode samtaler, lade strøm og annen praktisk
hjelp, kanskje kan enslige vandrerne kobles og gå noen etapper sammen.

Droppet bylivet og ble gårdkjerring

Jane er opprinnelig fra Biri. Hun er kulturhistoriker, utdannet ved Universitetet i Oslo.

- Jeg flyttet til by’n og trodde jeg skulle bli boende der, sier hun. Sånn ble det ikke. Nå har hun bodd på Hadeland i tjue år, er gårdkjerring i Sognsbygda, gift med Øyvind og mor til tre. Hun er tillitsvalgt i Bondelaget, og opptatt av at kunnskapen om primærnæringene ikke må bli borte.

Både gården og pilegrimsjobben gjør at Jane er ekstra travel i sommerhalvåret.

- Jeg er tjukk om vinteren og tynn om sommeren, ler hun.