Portrettet: Olaf Espen
- LIVØRSMÆNN MED TERRASSEUTSIKT

Da odelsgutten Olaf så dagens lys på Lunner fødestue i 1960, var livsløpet på en
måte staket ut. Han var ikke gamle karenda han ble involvert i gardsdrifta på Bjørge gård, der foreldrene drev tradisjonelt landbruk med melkekyr og gris, samt potet-, gras- og kornproduksjon. - Jeg visste helt fra barneåra at det varbonde jeg skulle bli, sier Olaf, som nå har gitt over garden til datter Margrethe og svigersønn Petter. Selv omhan og kona Mari har flyttet inn i leilighet på Gran terrasse, er arbeidsplassen fortsatt garden som han har bodd på i over 60 år. Der er dyreholdet trappet opp med åra, og med egen og forpaktet jord, dyrker han og familien ca. 880 mål.

Selv om en bonde er på jobb 24/7, i hvert fall i sommerhalvåret, var Olaf i over 42 år
ansatt i Vaktmesterkompaniet vinterstid. Sammen med mange andre hadelendinger brøytet han snø i Oslo-området, men avsluttet arbeidsforholdet som kontormann. – En flott variasjon fra
bondehverdagen, med gode kolleger på en fin sosial arena, sier den sindige bonden, som til tider fikk bruk for sine diplomatiske evner i møte med sjåførerog gårdeiere!

Bondens arbeid må sees og verdsettes Olaf har tatt sin tørn som organisasjonsmann gjennom åra og har hatt flere landbruksrelaterte verv ved siden av gardsdrifta. Han er bl.a. leder i Gran Bondelag, der han prøver å snakke fram bondens arbeid og påvirke til at inntektene i landbruket holder tritt med andre yrker.

– Det er et faktum at antall bønder i Norge synker fra år til år, og skal vi få snudd den trenden, må vi gjøre det mer attraktivt for de unge å velge bondeyrket, sier den joviale karen. Han advarer også mot å sitte for lenge med garden, slik at etterkommerne etablerer seg i andre yrker og på andre steder. – Vi må tidlig involvere neste generasjon i framtidsplaner og investeringer på garden. Åpen og god kommunikasjon er viktig, også på gardstunet, mener han.

Olaf Espen roser Landbrukets Fagråd Hadeland og deres faggruppe «Ung», som rekrutterer
mange medlemmer fra bondeungdomslaget. De planlegger og gjennomfører kurs, fagmøter og sosiale møteplasser for ungdom i landbruket, og håper dette fører til at flere får lyst på livsstilen som bondeyrket representerer.

Forbrukerne må etterspørre norske varer På spørsmål om vi som forbrukere kan gjøre noe for å fremme bruken av norsk mat, tror Espen
at vi kan legge press på matvarekjedene for å ta inn norskproduserte varer.

– Vi kan f.eks. spørre etter norske varer og si at vi foretrekker det framfor importert mat. Vi må også fortsette kampen som pågår for å gi bøndene en større del av verdikjeden og få endret den økonomiske fordelingsnøkkelen når det gjelder norskprodusert mat. Vi hadde en kampanje for en tid tilbake, der vi solgte brød for den prisen produsenten får, nemlig 2 kroner. Hele beholdningen gikk unna i en fei, men kjøperne hadde problemer med å skjønne at dette var riktig regnestykke! humrer seniorbonden på Bjørge.

-Vi er fornøyde med landbrukspolitikken som er utøvd de siste 3 åra, med inntektsløft og gode
jordbruksoppgjør. Men det er viktig at denne politikken videreføres, uansett hvem som sitter med regjeringsmakt, sier Olaf, som også har erfart at bondeyrket kan innebære en viss risiko. Han ble nedrent av ei kvige som skulle ut på beite i vår, og møtet med bakken ble temmelig hardt. Et kraniebrudd førte til 14 dagers sykehusopphold og opptrening på Solås for «livørsmannen».

- Heldigvis hadde Mari og jeg overdratt garden til datter og svigersønn, så den var i gode hender. I tillegg er far Per på 93 med og hjelper til i fjøset!

Dyrevelferd gir god økonomi Husdyrholdet på Bjørge er basert på lausdrift, der kyrne spiser, melkes av en robotmelkemaskin eller bare slapper av når de måtte ønske det. Olaf påstår at god dyrevelferd også er god økonomi. Slikt kan bonden styre selv. Men været, som bestemmer mye av årsinntekten, er derimot utenfor alles kontroll.

- Det har vært en vanskelig sommer i landbruket. Forsommertørken forårsaket en dårlig 1.slått og tvangsmodning av korn. Da det så kom enorme mengder nedbør, ble mange åkre satt under vatn og det ble mye «grønnmalm», noe som forsinker og vanskeliggjør innhøstinga, forteller Olaf, som er spent på hva høsten vil bringe.

-I disse tider er beredskap et ord som brukes mye i media. Norge har noen kornlagre, men det har vært en tendens til at siloene har blitt bygd ned de siste årene, noen har også blitt
revet. Norge må i åra framover bygge opp et større beredskapslager, og der blir bøndene viktige bidragsytere. Et aktivt landbruk over hele landet, som produserer sunn og ren mat til enhver tid, er den beste beredskapen. Vi håper styresmaktene skjønner betydningen av dette, da det vil gi en mye større
trygghet for oss alle, avslutter Olaf Espen, før han setter kursen mot
odelsgarden. Heldige er de unge bøndenesom har en så trofast og arbeidsglad livørsmann!