Gå tilbake til nettstedet

Portrettet: Are Løken

FOLKEHELSAS VAKTBIKKJE

Tekst: Anne Lise Skjaker Foto: Fotograf B.T.Stokke AS

· Portrett

«Lita tue kan velte stort lass», heter det. De siste to månedene har vi vært vitne til at et bittelite, usynlig virus har snudd opp ned på folks økonomi og levesett over hele kloden. Den usynlige fienden bærer navnet covid-19, og fremst i forsvars-troppen har vi hatt hvitkledt helsepersonell med munnbind og hansker. Applausen de har fått fra gater og balkonger har vært fortjent og fra folkets hjerte. I Gran kommune er det kommuneoverlege Are Løken som administrerer de hvitkledte og fronter coronatiltakene.

broken image

Løken er født og oppvokst i Moss. Foreldrene drev en kolonial- og delikatesseforretning i sentrum, og han har derfor stor forståelse for næringsdrivende som er blitt rammet av virusets ringvirkninger. I jobben sin som folkehelsens vokter har han imidlertid fokus på hver enkelt innbygger, uavhengig av hvilket yrke de har. Norske myndigheters strategi under krisen, støtter han helt og fullt.

 

-Selvsagt må alle avgjørelser vurderes etter tidspunktet de ble fattet på. En kort og omfattende nedstengning følges nå av kontrollert åpning av samfunnet igjen. Skulle det bli sterk smitteøkning, vil det strammes til på ny.  Noe vi håper ikke blir aktuelt, sier familiemannen, som har hatt sine «avsatser i livets trapp», som han kaller det. Han har opplevd alle foreldres mareritt, da sønnen Henrik omkom i en motorsykkelulykke. Selv er han eneste gjenlevende av fire søsken; de tre andre døde før fylte 70 år. Slike tragiske opplevelser gjør at han vektlegger å være til stede for familien og dem han er glad i. Men han berømmer kona Marit for at hun «holder fortet» hjemme i tider som dette, da det blir lange dager for kommuneoverlegen.

 

Medisinstudier i Sveits – mange sommerjobber                                                      

Medisinstudiet tok han i Zürich, Sveits, som eneste nordmann på kullet. I de lange feriene var det lett å få assistentlege-vikariater i Norge og Sverige. Så han har jobbet på bl.a. Presteseter sykehus, Reinsvoll, på sykehus i Falun, Bodø, Gjøvik, Eskilstuna og i Moss. Turnustjenesten foregikk i Halden og i Aukra distrikt. Som ung og nyutdannet ble han ansatt i Moss legegruppe våren 1978, hvor han var i 19 år. I 1991 tok han en avstikker til Houston, Texas, og startet på en MBA ved universitetet der.  Men mens familien bodde der, ble det samlivsbrudd, og han flyttet da med sine to gutter tilbake til Norge og fortsatte praksisen i Moss.

 

Samfunnsengasjert som han er, med spesialisering både innen allmenn- og samfunnsmedisin, har Are Løken tatt på seg mange tillitsverv helt fra han var ferdig utdannet.  Det ville kreve mye spalteplass å liste opp alt han har vært med i av styrer og stell. 

 

Flyttet til Hadeland i 1997     

Da han kom til Hadeland i 1997, etter å ha truffet sin nåværende kone, Marit, begynte han ved den nystartede Brandbu legegruppe, samtidig som han var tilsynslege ved Marka sykehjem.  Da hadde han solgt hjem og praksis i Moss, og har aldri angret på det. Etter tre år ble han imidlertid ansatt som administrerende overlege i Sentrum Røntgeninstitutt i Norge, der han ble til 2009, da instituttet ble solgt.  I 2010 ble han så kommuneoverlege i Gran.

 

-Jobben er allsidig og er egentlig sammensatt av 60% som samfunnsmedisiner og 40% som lege i Helse og omsorg, forteller Løken, som praktiserer klinisk medisin først og fremst gjennom jobben som sykehjemslege ved Markatun III og som lege i hukommelsesteamet. Som samfunnsmedisiner må du samhandle med mange, alt fra landbruk, samferdsel og kultur til barnevern, Nav, skole og barnehage.  Rådgiver for kommunens ledelse hører også med, parallelt med oppgaven som sosialmedisinsk vaktbikkje for innbyggerne.

 

Tålmodig person med høyt tempo                                                                                                   -En kommune er en mye mer kompleks arbeidsplass enn mange tror, sier Løken, og innrømmer at respekten for norsk lokalforvaltning, tjenesteyting og samfunnsutvikling er mangedoblet de senere år.  Norske kommuner er sterkt underfinansiert i forhold de forventninger alle har, mener mannen som betegner seg selv som tålmodig, men allikevel med et ganske høyt tempo uten å være rastløs.  Når vi spør om han er en handyman, er svaret at han setter pris på at Gran har svært mange dyktige håndverkere!

 

Da coronakrisen kom, var Gran raskt ute med tiltak, og kommuneoverlegen var med og fikk coronatelefonen opp å gå. – De er en gjeng fantastisk flinke og innsatsvillige fagfolk, som har vært til uvurderlig hjelp i en krevende tid, sier Løken.

 

Håper folk innser hvor privilegerte vi er                                                                                    

Den erfarne legen har registrert at det har vært mindre å gjøre hos fastlegene, på legevakta og hos andre terapeuter. Det meldes også om mindre søkning for angst, uro og depresjon, noe som kan tolkes på mange måter. -Kanskje blir vi mer klar over hva som er viktig, og det kan være sunt.  Jeg håper også at det går opp for folk hvor privilegerte vi er i Norge. Det er langt unna at vi sulter. De fleste har nok også tillit til hva myndighetene vedtar og verdsetter deres erkjennelse av usikkerhet.

 

Når det gjelder framtida, håper kommuneoverlege Løken at vi fortsetter å ta hensyn til avstand og håndhygiene, og at alle som føler seg syke, holder seg hjemme. – Jeg ser ingen grunn til at folk ikke skal kunne være mer mobile og få hjulene i sving nokså raskt. For det er viktig for Granssamfunnet at vi nå handler lokalt og sørger for å redde de gode tilbudene vi har av tjenester, handel og service, avslutter Are Løken.