Portrettet:Konsernsjef i Hapro, Tor Asak Giæver 

MÅLRETTETLEDER MED VEKST I SIKTE(T) 

At gutten som ble født på Gjøvik i 1958 skulle bli øverste leder i en av Hadelands største bedrifter, lå ikke helt i kortene. Familien på Raufoss så nok heller konturene av en fremtidig håndverker som søkte seg mot en praktisk utdannelse, for favorittsyslene på fritida var mekking, skruing og snekring. Også idrett fikk han tid til, og han ble god!  Tidligere aktive langrennsløpere vil nikke gjenkjennende til navnet Tor Giæver fra resultatlistene i skirenn.  Skigledenlever han ut den dag i dag, i den grad tida strekker til.

Veien gikk i maskinteknisk retning via Høgskolen (nå NTNU) i Gjøvik til ansettelse i Raufoss Automotive. Et behov for å skjønne merav økonomi-delen innenfor det han holdt på med, førte etter noen års ansettelse og karriereutvikling til etterutdanning på BI.  Ved årtusenskiftet fylte han også på merkunnskap innenfor emnet Kvalitetsledelse ved NTNU i Trondheim. 

Bygde opp nye avdelinger i utlandet 

Tidlig på 1990-tallet ble han med Raufossindustrien til Gent i Belgia for å bygge opp og starte en ny støtfanger-fabrikk, og til Gøteborg i samme ærend noen år senere. Han rakk også innom Canada en periode, der en fabrikk for hjulopphengs-komponenter skulle bygges like utenfor Montreal. Han må ha gjort en god jobb, for da Raufoss Automotive ble solgt til Hydro, fikk Giæver tilbud om å bli viseadministrende direktør i Hydro Raufoss Automotive, som ble det nye navnet på bildelvirksomheten på Raufoss den tida. 

I 2002 mente tobarnsfaren fra Raufoss at tida var moden for å skifte beite. Han søkte jobb i Sintef i Trondheim, og fikk den. Etter noen år etablerte Sintef en virksomhet på Raufoss, og her jobbet Giæver fram til 2018. 

Da lederstillingen ved Hapro ble utlyst, gikk han med åpent sinn i dialog med rekrutteringsfirmaet
som tok kontakt med han. De fant ganske fort fant ut at her var mannen de søkte etter. Pendlerveien fra Raufoss til et hyggelig hjørnekontor i et av Nordens ledende selskaper innenfor profesjonell elektronikk, synes han er grei. Og med hans tankegods fra LEAN-teorier kombinert med en positiv innstilling til mennesker rundt seg, er det ingen ting som tyder på at han ikke blir her fram til pensjonsalder. Men det er ikke det som opptar ham nå. 

Tre datterselskp med forskjellige oppgaver

I Hapro-konsernet er det i dag ca.400 ansatte, fordelt på Hapro Electronics, Hapro Jobb og Karriere og nykomlingen Hapro Inkludering. Med dissetre selskapene er konsernet ledende innenfor både elektronikkproduksjon og yrkeskvalifisering. 

- Vi har godt kvalifiserte medarbeidere innenfor alle felt, og det kan nevnes at vi i fjor hjalp 650 personer over fra NAV-systemet til lønnet arbeid, sier Giæver, som vet at dette oppleves som meningsfylt og givende arbeid for de som er tilknyttet denne delen av konsernet. 

Når det gjelder elektronikk, er det kanskje færre som vet hva Hapro jobber med. Giæver gir oss noen eksempler på hva som produseres ved bedriften: 

Spesielle ex-sikredeandroid-telefoner tilknyttet offshore-bransjen, ladere til el-biler, elektroniske klaver til beitedyr, utstyr til videodømming (VAR) under fotballkamper, droner til forsvaret og utstyr for oljeleting. Og mye, mye mer. 

Vanskelig å få tak i både deler og kvalifiserte folk 

-Ca. 90% er eksportprodukter, og sluttbruker er som regel internasjonale selskaper, forteller den ihuga rypejegeren, som har jaktet i fjellet siden han var helt ung. Under jakta må man være tålmodig, men Giæver innrømmer at når det gjelder tidsfrister innad i Hapro, er han ganske
utålmodig. Frister vi har blitt enige om er til for å holdes! 

Og hvilke tanker har Hapro-sjefen om framtida, etter at pandemier og krig i Europa har gjort
verdenssituasjonen utrygg? - Mitt mål er å utvikle bedriften og bedre lønnsomheten ytterligere. Vi er inne i en vekstperiode, men med globalmangel på elektronikk-komponenter kombinert med «tørke» når det gjelder kvalifiserte jobbsøkere, er det ikke lett. Det siste året har det også blitt vesentlig dyrere råvarer og transporttjenesterog dessverre lange ledetider. Det betyr at når vi får råvarene i hus skal alt produseres så raskt som mulig for å tilfredsstille våre kunder. 

-Det positive er at vi har tidenes største ordrereserve, så alt i alt ser jeg lyst på framtida for Hapro! avslutter Tor Asak Giæver.