The Good The Bad & The Zugly

Hadelandsbandet var én gang den irriterende løsungen til band som Gluecifer, Turbonegro og Anal
Babes, legendene fra punkscenen i Oslo på nittitallet, en tid hvor punk rock handlet om pur nihilisme og fandenivoldskhet.

The Good The Bad & The Zugly består avEirik Melstrøm (gitar), Kim Skaug (gitar), Magne Vannebo (trommer), Lars
Gulbrandsen (bass) og Ivar Nikolaisen (vokal). Foto: András György Varga

Nå, etter fem studioalbum og et tiår med turnering i Norge og Europa har de middelaldrende Oslo-punkerne blitt truffet knallhardt av midtlivets misærer på det mest ubarmhjertige vis.

Som for alle en gang så hardtslående punkeband skulle man tro at slik lavkonjunktur i rockens navn var ensbetydende med musikalsk impotens, og at de fem medlemmene svant hen til selvmedlidenhet, bleieskift, heteronormativ usikkerhet som følge av utflytende kjønnsroller,
boliglån og renteøkning, ekteskapsproblemer og tungt kroppslig forfall.

Sett bort fra at flere av disse faktisk stemmer, den blåsvarte satiren som har karakterisert bandet fra dets fødsel har om mulig blitt mer spissformulert i takt med den voksende bitterheten som nå
rir de fem hemoroide-infiserte Hadelendingene.

Tempoet i låtene øker, gitarriffene blir mer insisterende, vokalen mer desperat. Og låttitlene - som etter hvert har blitt GBZs varemerke - de blir bare mer latterlig treffsikre.

Bandet ga først ut en serie 7" singlerfør debutalbumet «Anti World Music» ble sluppet i 2013, etterfulgt av «Hadeland Hardcore» i 2015, og senere av Spellemannsprisvinneren «Misanthropical House» i 2018. I 2020 kom «Algorithm & Blues», allerede en klassiker i bandets katalog, før deres nyeste album «Research & Destroy» ble sluppet løs på verden våren 2022.

Bandet er ikke lenger bare en levning av Oslos aldrende punkscene. GBZ har gjennom årene formet sin egen grein på Skandirockens slektstre, en som holdes oppe av en dedikert fanskare som bare virker å flerdoble seg for hvert album bandet produserer.

Dette kan bare bety at GBZ fyller et tomrom i hjertene til mang en deprivert avviker, dekker et behov som verken kan tilfredsstilles av tvangsonani eller ferdsel i alskens mørke nettfora. Fortsatt
finnes det mening i GBZ-universet - de har fortsatt alt for mye på hjertet.

1011 Watt - Rockens historie på Hadeland

En stolt tradisjon med hadelandsrock føres altså videre når GBZ, som de gjerne kalles, går på klubbscena i Hadeland kultursal, med stående publikum og pub lørdag 18. februar.

Dumdum Boys spilte i Gran og deLillos i Brandbu i 1989. CC Cowboys spilte på Jevnaker i 1990. Dette var starten på historien om Hadeland rockeklubb, Kloppstock og rockens plass på utesteder som Bellmanns, Bergslia og Brandbu hotell.

Mange av de legendariske norske bandene har spilt på Hadeland eller har eller har hatt bandmedlemmer som kommer herfra. Vi kan nevne Jokke & Valentinerne, Backstreet Girls, Kåre and the Cavemen, Turbonegro og Hjerterknekt, men også over 300 lokale band har eksistert et sted på «rockestigen». Ofte trakk lokale navn flest publikummere, noe som er godt dokumentert i den nye boka «1011 WATT» av Bård Bobby Brørby og Ole Gulbrand Rudsengen.

Bellmanns, Bergslia, Brandbu hotell ogKloppstock finnes ikke mer ... men vi har Glassheim Rock & Kulturscene på Jevnaker, Musikk-Kjeller'n i Gran, Hadeland Jazzforum på Huset i Brandbu og Kulturbruket Gamleskolen på Harestua, i tillegg til mange andre arrangører som står på for å lage konserter og festivaler - steder hvor vi kan samles i godt lag og treffe nye og gamle kjente. Sånn blir
det også når “kultursalen i Gran” tar fram klubbscena for The Good the Bad and the Zugly lørdag 18. februar.