Portrettet: JANNE OPPHEIM SØLLESVIK

HÅNDBALLJENTENES GODE HJELPER

Man ble sterk i klypa av å vokse opp på en gård i Omvikdalen ved Hardangerfjorden på 70- og 80-tallet, der hesjing av høy, breiing av møkk og mjølking av kyr var en del av hverdagen. Kreftene har kommet godt med for Janne Oppheim Søllesvik, som i femten år har vært fysioterapeut for kvinnelandslaget i håndball. Mange støle og ømme muskler og andre kroppslige vondter har blitt bedre under hennes kyndige hender, men nå hopper hun av og vil leve et mer «normalt» liv.

Med det flotte baroniet Rosendal i umiddelbar nærhet, kunne det vært nærliggende å tro at jenta fra den lille bygda i Hordaland kunne ha fått noen adelige nykker! Men langt derifra; Janne forteller om en oppvekst med lillebror og storesøster som alle var en del av arbeidsstokken på gården. Gårdsdriften var basert på at små og store tok sin tørn, noe hun er glad for i dag. Å være vant til å jobbe hardt kommer alltid godt med, uansett hvor du havner i arbeidslivet, mener hun.

Studier i inn- og utland

Janne var aktiv både i langrenn og friidrett, og etter avlagt gymnas på Husnes, tok hun grunnfag og mellomfag i idrett. Av alle steder havnet hun i Alta. En rådgiver på gymnaset anbefalte henne å få litt luft under vingene, og hun fulgte rådet og tok et utradisjonelt valg. Det har hun ikke angret på. Etter to år i Alta ble det fyrsioterapiutdannelse i Berlin og deretter jobb på en rehabiliteringsklinikk i Sør-Tyskland. Men utferdstrangen stoppet ikke der. I år 2000 tok hun eksamen etter fem års deltidsstudier i osteopati i Maidstone, som ligger i distriktet Kent, sørøst for London. Jobben som fysioterapeut ble skjøttet ved siden av studiene, og i årene som fulgte ble det også etterutdannelse i ortopedi og idrettsmedisin. Ingen skal si at Janne kom til jobben som fysioterapeut for håndballjentene uten faglig ballast!

Tilfeldighetene ville at Janne kom til Lunner som kommunal fysioterapeut i 1997. Så hadde hun ett års vikariat hos fysioterapeut Kjell Ivar Skjemstad på Grua, før hun søkte en 50% fast jobb som osteopat på Harestua medisinske senter. Janne fikk jobben, som etter hvert ble en heltidsstilling. Hun ble kjent med legene Elisabeth Angel og Henning Bang-Larsen, og disse tre ble enige om å etablere et tverrfaglig senter, som i dag har til sammen 21 ansatte! Janne er leder for den fysikalske avdelingen, der hun fungerer som fysioterapeut og osteopat.

Fysioterapeut for kvinnelandslaget i håndball

Men tilbake til håndballen. Hun fikk engasjement som fysioterapeut for yngre landslag i 1999, og drev med det i fem år. Da kom tilbudet om et vikariat for seniorlaget, og det varte fram til 2009. Etter det ble det fast engasjement.

-Det var både spennende, utfordrende og krevende å være med jentene til EM, VM og OL, og toppen av kransekaka var jo å oppleve at de tok OL-gull, sier Janne, som har hatt liten tid til å dyrke egne fritidsinteresser i perioden med landslaget. Men det skjedde også andre spennende ting i livet hennes. I 2009 ble hun mamma, og det var en stor omveltning. – Da fikk jeg den store roen i livet mitt, og jeg tror jeg er blitt mer tålmodig av natur etter det, forteller hun. -Men uten hjelp fra min mor når jeg var ute og reiste, hadde det ikke gått an å utføre den jobben jeg har hatt, sier Janne, som gleder seg til å få mer tid med den nå 10-årige dattera og resten av familien.

Brenner for fysisk fostring

Som fysioterapeut ser Janne at mange sykdommer og plager er relatert til en livsstil med lite aktivitet og trening. – Fysisk fostring gjør at du får bedre psykisk helse, blir gladere, får mer overskudd og kapasitet til å gjennomføre arbeidsoppgaver. Også fysioterapeutfaget har endret seg til mer aktiv behandling, og dette er basert på resultater fra forskning på området, forteller hun.

-Det er viktig å finne en aktivitet som du liker å holde på med slik at det blir kontinuitet i treninga, sier fysioterapeuten, som brenner for større bevissthet rundt at trening frigir endorfiner som er bra for helsa.

Janne Oppheim Søllesvik synes hun er privilegert som har fått være med på mye spennende innen yrket sitt, men nå har hun altså sagt nei til ytterligere engasjement med kvinnehåndball-landslaget. Hun gleder seg til å roe litt ned og redusere antall reisedøgn; med andre ord: Leve litt mer normalt.

Men hun røper at hun allerede har fått nye tilbud, så kanskje blir det flere spennende oppgaver på den arbeidsomme fysioterapeuten på Harestua!