Mercedes Cachago Lokrheim
GLASSLÅVENS FARGEKLATT
Tekst: Anne Lise Skjaker Foto: B.T. Stokke as
Hvis noen hadde sagt til Mercedes for 50 år siden at hun skulle bo langt mot nord, i et land som het Norge, hadde hun antakelig trodd at du fortalte et eventyr. Den da sju år gamle jenta fra tettstedet Lamerced, rett utenfor hovedstaden Quito i Ecuador, var nok mer opptatt av at oppvasken på spisestedet hun jobbet på ble gjort ordentlig, slik at moren kunne få noen kroner til husholdningen. Som eneforsørger for en barneflokk på 10, der Mercedes var nr. 6 i rekken, var moren avhengig av at ungene bidro økonomisk.
Livshistorien til den anerkjente kunstneren som nå er bosatt på Jaren, kan fylle en hel bok. Vi må derfor kun sveipe innom de viktigste hendelsene i hennes liv.
Barndommen ble drastisk forandret da faren, en flink og ansvarsfull familiefar, ble drept av et lynnedslag. Mercedes var da tre år og moren var hjemme med alle barna. Da familieforsørgeren ble revet vekk, mistet de alt de eide. En periode bodde alle sammen på ett rom, men det ble uholdbart i lengden. Mercedes var eneste jente, og etter perioden som oppvaskhjelp ble hun sendt til en ukjent familie for å jobbe som hushjelp og barnevakt. Det lille hun tjente sparte hun for å kunne kjøpe bussbillett hjem til Quito! Da hun hadde spart nok penger, dro hun hjem, men moren ble sint og slo henne. Da hun gråtende satt utenfor hjemmet, kom en ukjent familie bort og lurte på hvorfor hun var lei seg. Hun fortalte sin historie, og utrolig nok tilbød de henne å bo hos dem sørg, og de sørget også for at hun fikk fullført folkeskolen.
Som 15-åring jobbet hun på en tekstilfabrikk fra kl. 7 – 18 og leste lekser fra kl. 19 – 22. Jobben var nødvendig, for hun ønsket videre skolegang og hadde ikke penger. – Jeg har alltid vært glad i å jobbe mye, så det gikk helt greit, sier Mercedes.
Gjennom venner fikk hun snart tilbud om jobb som resepsjonist på et hotell. Samtidig gjennomførte hun videregående skole ved hjelp av oppsparte midler. På den tiden viste hun også sine kreative evner ved å selge egenproduserte kort på gata.
Da hun var 22, fikk hun sitt første barn, Cristian, men hun skjønte fort at barnefaren var uskikket til å ta ansvar, så de ble aldri gift. Kort tid etter fikk hun fast jobb som assistent hos en kjent kunstmaler, og det åpnet seg en ny verden for Mercedes. Hun lærte mye om kunstmaling, og det viste seg at hun hadde et stort talent for faget. Hennes dyktighet gjorde at hun fikk holde utstillinger på kjente steder. Alle ville intervjue henne og hun fikk stor anerkjennelse i kunstnermiljøet. Dette ga inntektsmuligheter, og Mercedes begynte å bygge hus til sin mor. Men hennes læremester, som også hadde blitt hennes samboer, ble sjalu på hennes suksess. Han prøvde å stoppe henne ved å anklage henne for tyveri, noe som førte til et års fengsel. Heldigvis fikk en dyktig advokat frikjent henne da året var omme.
Mercedes var nå langt nede og tom for inspirasjon til å utøve sin kunst. Heldigvis fikk hun jobb hos et gammelt ektepar, slik at hun hadde til livets opphold. Sønnen Fernando ble også født. Men en velstående venn av familien hadde sett hennes talent for malerkunst og tilbød henne alt hun trengte for å fortsette sin karriere. Gnisten og motivasjonen kom etter hvert tilbake, og etter tre år og diverse utstillinger, hadde hun penger nok til å fortsette husbyggingen. Hun fikk tilbud om å ha en utstilling i et stort museum i Quito og et stipend for å dra til Israel og ha en utstilling der.
To uker før avreisen møtte hun Tor Ola Lokrheim fra Jaren. Det ble raskt god kontakt, og da utstillingen i Israel ble avlyst pga. krigsutbrudd, ordnet Tor Ola utstillingslokale i Fredrikstad i stedet! Tor Ola ble hennes ektemann, og hun setter stor pris på hans omsorg. Hun forteller om en god mottakelse i Norge, ikke minst av hele hans familie.
Mercedes har hatt utstillinger i Washington D.C., på Cuba, i Sverige og flere steder i Norge. I 2016 flyttet hun sitt atelier til Glasslåven, og her synes hun det er et trivelig og inspirerende miljø å jobbe i.
Hun har vært tilbake i hjemlandet flere ganger, og neste år blir det to utstillinger i Equador. Pågangsmot og kreativitet er uten ende hos den fargerike kunstneren på Jaren!