Gå tilbake til nettstedet

Portrettet: Pål Haugsbakken

EN BAKER TAKKER AV

Tekst: Anne Lise Skjaker Foto: Fotograf B.T. Stokke AS

· Portrett

Pål Haugsbakken så dagens lys i Oslo en junidag for 67 år siden. Men bakeriet han har drevet i snart en mannsalder, har en mye lengre historie. Allerede i 1850 startet baker og kirkesanger Hans Hansen Sanne et bakeri ved jernbanebrua i Gran. Her tjente Påls far til livets opphold, og Pål husker at han ofte besøkte faren på jobb i oppveksten. Da var det Påls tante og onkel, Synnøve og Oddvar Ringdahl, som drev den velrenommerte bedriften.

broken image

-Jeg husker far frarådet meg å slå inn på samme yrke; det var tunge løft og mye nattarbeid, forteller Pål. – Men det var baker jeg ville bli, og slik ble det!

Etter ungdomsskolen gikk han ett år på Oslo Yrkesskole, deretter var han lærling i to år hos Møllhausen i Oslo. Her tok han fagbrevet i 1972, og fordi han likte seg så godt, ble han der i to år til. Men så fikk han lyst til å prøve litt annet, derfor tok han en avstikker og kjørte bl.a. møbler en vinter, og han jobbet også på en kornsilo på Sjursøya.

Far og sønn i kompaniskap 

Men onkelen på Gran begynte å dra på årene, og det trengtes drivere som kunne ta bakeriet inn i ei ny tid. Pål og faren Torgeir gikk inn med 50% eierskap hver, og dermed var Pål tilbake i sitt rette element! Bakeriet ved Jernbanebrua ble utvidet og modernisert, far og sønn drev bakeriet med stø hånd, og kundemengden økte. Men i 1989 falt faren om i bakeriet, noe som gjorde sterkt inntrykk på alle. Pål var plutselig alene om alt ansvaret.

-Innimellom var jeg jo lei, slik er det vel i alle yrker, men man venner seg til denne livsstilen, som ikke gir mye rom for sosialt liv, sier Pål, og forteller om en arbeidsdag som starter klokka 24.00 om natta. Han reiser ikke fra bakeriet før kl 09.00 morgenen, deretter er det å få seg et par timers søvn, før han er tilbake i bakeriet igjen og holder på til ca. kl. 15.00. Da er det middag og familietid, men han må legge seg tidlig for å orke å starte på neste arbeidsdag midt på natta. -Mer enn 4 – 5 timers søvn i døgnet blir det sjelden, forteller den blide bakeren, som berømmer det gode miljøet i bedriften, med mye humor og latter.

Selv om arbeidsdagen er lang, har likevel Pål tatt seg tid til å dyrke noen fritidsinteresser. Han har sertifikat som redningsdykker fra 1970, og han har vært med på både jakt og pistolskyting gjennom årene. Han deltar gjerne på jaktfeltstevner på vinterstid, og i de senere åra har han også holdt på med leirdueskyting. Sommerstid er han glad i å jobbe i hagen, eller han hjelper sønnen og svigerdatteren som har en gård.

Sammenslåing av to bakerier

I april 2004 slo Pål Haugsbakken seg sammen med Ole-Jonny Sørli og Geir Ove Borgli i Borgli Bakeri, som da holdt til i Skaugruds lokaler på Jaren. Produksjonen ble flyttet dit, og navnet ble Hadelandsbakeriet. -Målet var at vi skulle få litt mer fritid, sier Pål. Men bakeriet fikk stadig mer å gjøre, og den ekstra fritida så de ikke så mye til.

I 2005 ble lokalene på Jaren rammet av brann. Etter vel 9 måneders opphold i produksjonen, kunne dørene åpnes igjen høsten 2006. Kort tid etter ønsket Sørli og Borgli å gå ut av bedriften, og Pål Haugsbakken kjøpte dem ut. Siden har han vært eneeier.

Bedriften teller i dag 13 hel- og deltidsansatte, som utgjør 6 årsverk til sammen. To av disse er tilknyttet utsalget i Gran sentrum, der kona Marit er sjefen. Hun har vist stor forståelse for mannens lange arbeidsdag, og har vært med i bedriften i mange år. Sin siste ferie hadde ekteparet for 14 år siden!

Legger ned bakeriet med tungt hjerte

-Det er ikke med lett hjerte jeg legger ned bedriften, men nye forskrifter pålegger meg å investere millionbeløp for å kunne fortsette produksjonen, og det er ikke aktuelt i min alder, sier Pål, som selv har vært på leit etter arvtagere et par år, uten å lykkes. Derfor stenges utsalget i Gran den 31. august, mens produksjonen på Jaren vil fortsette ut september måned. Da er et 170 år gammelt bakerieventyr ute, og Marit og Pål Haugsbakken kan gå inn i pensjonistenes rekker. Men at det blir et stort savn i bygda, både etter utsalget i Gran og bakeriet på Jaren, er vel unødvendig å legge til.