Gå tilbake til nettstedet

Portrettet: Randi Eek Thorsen

-NÅ ER DET PROSJEKT GRAN SOM GJELDER

Tekst: Anne Lise Skjaker Foto: Fotograf B.T. Stokke AS

· Portrett

Randi Eek Thorsen fikk sitt samfunnsengasjement inn med morsmelka under oppveksten på Gjøvik. Som attpåklatt i en ungeflokk på fem, deltok hun aktivt i samtalene rundt middagsbordet, som ofte var preget av både politikk og engasjement innen mange samfunnstemaer. Moren ble enke i 1957, da Randi var bare to måneder, og med sin styrke, sin positive innstilling og sin løsningsorienterte væremåte, har moren vært et forbilde for yngstejenta hele livet.

broken image

For Randi lærte tidlig at alle måtte bidra og at ingen ting gjorde seg selv. Morens rettferdighetssans har dessuten gått i arv; de mest sårbare i samfunnet må hjelpes til et bedre liv ved hjelpe av ressurser som er til rådighet, mener Randi.

Ville satse på sykepleien

Etter artium, husflidsskole og praktikantjobb, følte Randi at det var sykepleier hun ville bli. Med tre års utdannelse som ballast fikk hun jobb på Lillehammer Sykehus og flyttet dit permanent i 1984. Hun avla eksamen i pedagogikk og administrasjon/ledelse på Lillehammer en tid etterpå. Etter hvert ble det giftermål, og tre barn så dagens lys de kommende årene.

Da Lillehammers første bo- og omsorgssenter ble etablert, fikk Randi lederjobben, og snart ble hun også leder av hjemmetjenesten i OL-byen. For OL ble det i 1994, og Randi engasjerte seg. Som nestleder i kulturstyret ble hun medlem av kulturkomiteen for OL-arrangementet. – En morsom og svært lærerik erfaring i spann med landets fremste kulturpersonligheter, sier Randi i dag.

Sykepleien ble lagt på hylla til fordel for kulturprosjekter

Randi trivdes med kulturformidling, og da det nyopprettede kulturhuset Banken trengte daglig leder, fikk hun jobben. Her var hun noen år, før det kom opp en idé om å skape en litteraturfestival i Mjøsbyen. Randi engasjerte seg igjen, og det endte med at hun som festivalsjef jobbet i sju år med oppbyggingen av festivalen, som i dag er Nordens største. Og så kom Ibsen-året, som Randi hadde forberedt i tre år på forhånd da det gikk av stabelen i 2006. Mye god lærdom om kultur og samfunn var ervervet gjennom alle disse prosjektene, og Randi var klar for nye utfordringer.

Stedsutvikling Granavollen neste stopp

Da meldte Gran kommune at en fremoverlent prosjektleder trengtes til å videreføre et stedsutviklingsprosjekt for Granavollen. Randi brettet på ny opp ermene og gikk inn i det med stor iver og entusiasme. De som har bodd på Hadeland og har lest lokalavisen vet at dette har resultert i bl.a. Pilegrimssenter, ny giv på Granavolden Gjæstgiveri, Glasslåven Kunstsenter og ellers mye blest om stedet. Men ikke alle har hatt trua på utviklingen rundt Søsterkirkene, og skeptikerne har ikke vært lydløse i kulissene. Randi har stått i stormen og lyttet. Det som har vært fornuftig har hun tatt med seg, det andre har hun registrert som naturlig støy som alltid vil komme når ting skal endres.

Ordfører for en helg

For fire år siden ble hun bedt om å stille som ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Gran og ble kastet inn i politikken. Hun ble utropt til ordfører en fredag, men da en representant skiftet beite i løpet av helga, ble det til slutt Bygdelista som fikk ordføreren påfølgende mandag.. – Tre dagers erfaring som ordfører er bedre enn ingenting, ler Randi, som er glad for at hun nå stiller mye mer forberedt enn ved forrige kommunevalg.

Som ordfører vil hun få mange oppgaver å ta fatt på. De aller viktigste mener hun er å prioritere sårbare grupper i kommunen, skape nye arbeidsplasser, tiltrekke seg nye innbyggere og forbedre samarbeidsklimaet både innad og utad i kommunen. Som leder av kommunestyret vil hun gjerne lytte til alle, uansett partitilhørighet, og forsøke å bygge ned fronter som lett kan skapes i det politiske landskap.

Ønsker å være en samlende ambassadør for bygda                                                        

Randi mener at de fleste politikere, også i Gran kommune, klarer å skille mellom sak og person, respektere hverandre og jobbe for kommunens beste. Men hun kommer til å slå ned på overtramp i diskusjonene og vil skille mellom en frisk debatt og slag under beltestedet.

Dersom hun slapp å tenke budsjetter, ville hun ha rustet opp kommunens bygningsmasse, gitt ekstra midler til tettstedsutvikling i forbindelse med flomsikring i Brandbu og miljøgate i Gran. Infrastruktur til regulerte boligfelt rundt om i kommunen og fortgang i utbygging av disse, hadde også blitt prioritert.

En samlende ambassadør

-Jeg går til en krevende, men spennende jobb nå i oktober, sier Randi. – Jeg ønsker å være en samlende ordfører som lytter til folk og en ambassadør for den litt hemmelige diamanten som kommunen vår er. Kanskje vil jeg legge like stor vekt på å være «utenriksminister» som å begrave meg i interne oppgaver. Jeg er vant til å jobbe hardt og mye, og jeg lover at jeg skal gjøre så godt jeg kan i den nye jobben min som ordfører, sier Randi Eek Thorsen.